Værstasjonen er en Davis Vantage Pro, trådløs type som er plassert ca. 19m over havet i Paulen på Flekkerøy.
Værstasjonen eies og drives av Preben Keim, Paulen 101, 4625 Flekkerøy. Tlf.: 38042081 - 95930226
www.paulen.no preben.keim@paulen.no
Flekkerøy, er en stor øy som ligger på Vestsiden av innseilingen til Kristiansand og er forbundet med fastlandet med en undersjøisk tunnel, ca. 13km fra sentrum.
Klikker du på linken " Flekkerøy " så kommer du til en hjemmeside hvor du kan se mange fine bilder og lære mye om Øya.
Hvis du er usikker på hvilken hastighet km/t utgjør i m/s så kan du ta en titt på denne linken: www.Unit Converter klikk på speed i menyen til venstre, velg km/t som input og m/s som output.
NOAA står for " The National Oceanic and Atmospheric Administration " som behandler værdata som kommer inn fra stasjoner i hele verden samt fra vær satellitter. Værstasjonen i Paulen på Flekkerøy sender sine data til NOAA . og er dermed med på forbedre forskjellige Værmeldinger. Så Som The Natinal Hurricane Center.
Værstasjonen sender også sine data til Citizen Weather Observer Program (CWOP) der jeg er medlem nr. CW2235
Værstasjonen sender også data til The Weather Underground der jeg er medlem nr. 12092. IVESTAGD2
www.globe.gov er primært et skole basert program. Her er 77 Norske skoler med.
Beaufort's Vindskala.
Knop | Beaufort | m/s | Kjennetegn | |
0-1 | 0 | Stille | 0,0-0,2 | Røyken stiger rett opp |
1-3 | 1 | Flau vind | 0,3-1,5 | En kan se vindretningen av røykens drift |
4-6 | 2 | Svak vind | 1,6-3,3 | En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. |
7-10 | 3 | Lett bris | 3,4-5,4 | Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler |
11-16 | 4 | Laber bris | 5,5-7,9 | Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og små greiner, strekker større flagg og vimpler |
17-21 | 5 | Frisk bris | 8,0-10,7 | Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg |
22-27 | 6 | Liten Kuling | 10,8-13,8 | Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. |
28-33 | 7 | Stiv kuling | 13,9-17,1 | Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. |
34-40 | 8 | Sterk kuling | 17,2-20,7 | Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. |
41-47 | 9 | Liten storm | 20,8-24,4 | Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. |
48-55 | 10 | Full storm | 24,5-28,4 | Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. |
56-63 | 11 | Sterk storm | 28,5-32,6 | Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. |
64- | 12 | Orkan | 32,6- |
Som de fleste legger merke til, gjør vinden at det føles kaldere enn hva termometeret viser. Termometeret måler luftmolekylenes ”energitilstand” og denne er den samme om det er vindstille eller om det blåser. Men hvordan huden vår reagerer, hvor stort varmetapet fra kroppen vår er, vil avhenge av vinden. En tykk ullgenser kan holde oss varm når det er vindstille og vi står stille. Begynner det å blåse eller kjører vi på ski ned en bratt bakke, vil den varme lufta som fins inne i genseren og som virker som isolasjon mot de kalde omgivelsene, bli fjernet. Det kommer kald luft inn mot huden vår og vi begynner å fryse. Kroppen taper varme til lufta. Er huden vår våt eller klærne våre fuktige av svette, vil fordamping av denne fuktigheten også føre til varmetap for kroppen vår. Vind vil føre til økt fordamping og dermed økt avkjøling.
Det er gjort vitenskapelige forsøk på å beregne hvordan kroppens varmetap er ved forskjellige temperatur- og vindforhold. I 2001 ble et eksperiment avsluttet i Canada og resultatene brukes nå av myndighetene i Canada (og USA) til å varsle befolkningen om værforhold med fare for forfrysninger. Forskere og medisinske eksperter utarbeidet en ”teoretisk” avkjølingsindeks, som så ble utprøvd på frivillige forsøkspersoner. Målet var å kunne gi ”samfunnet” informasjon om farlig vintervær, slik at alle som beveger seg utendørs kan ta nødvendige forholdsregler. (I Canada dør over 80 personer hvert år fordi de utsettes for sterk kulde og mange flere får alvorlige frostskader!)
Hvor mye varme du taper avhenger ikke bare av vind avkjølingen. Vindtette og varmeisolerende klær vil holde på et tykt luftlag inntil kroppen og dermed holde på varmen. Våte klær og fottøy mister mye av isoleringsevnen og varmetapet kan nesten bli like stort som om huden var bar! Kroppsformen spiller også en rolle: høye og tynne personer blir fortere avkjølt enn korte og tykke.
Fysisk aktivitet, bevegelse, f.eks. å gå på ski, øker forbrenningen i kroppen og det produseres varme. Alder og fysisk form spiller her en rolle: eldre personer og barn har ofte mindre muskelmasse, slik at det produseres mindre varme. Solskinn, selv på en kald vinterdag, kan også tilføre kroppen varme.
Kroppen vår vil også venne seg til kulde. Folk som har levd lenge i et kaldt klima er som regel i stand til å motstå kulde bedre enn de som kommer fra varmere strøk.
For å unngå forfrysninger, er det viktig å være forberedt. Gir et værvarsel sterk vind og lav temperatur må det varme klær til for å unngå frostskader. Å oppholde seg i le for vinden reduserer forfrysning faren betydelig, men den vil aldri forsvinne! Selv i vindstille vil lav temperatur kunne gi forfrysninger.
For personer som må oppholde seg ute, f.eks. i jobbsammenheng, er det viktig å ta pauser innendørs for å gjenvinne varmen i kroppen.
Det er viktig at de som planlegger utendørs aktiviteter vinterstid tar hensyn til vind avkjølingen, slik at ingen utsettes for unødvendige påkjenninger ved lav temperatur/sterk vind. Uteaktiviteter med barn, f.eks. skoleturer og utelek i barnehager, bør kortes ned i tid eller avlyses ved lav temperatur/vind. Idrettsarrangementer utendørs bør utsettes eller avlyses, både av hensyn til deltakere og tilskuere.
En måte å framstille vindeffekten på er å regne om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en ”effektiv temperatur” eller ”følt temperatur”. Dette er ingen ”temperatur” som kan måles med et termometer. Det er en måte å tallfeste den kombinerte effekten av vind og (lav) temperatur slik at vi kan handle fornuftig. Vi kan si at den ”følte temperaturen” eller vind avkjølings indeksen er den temperatur vi måtte hatt i ”vindstille” forhold for å oppleve samme kulde som ved de eksisterende vind- og temperaturforhold.
I 1939, under en ekspedisjon til Antarktis, ble det utført eksperimenter som ledet til en ”vind avkjølings indeks”. Denne indeksen, med noen modifikasjoner”, har vært i bruk i nærmere 60 år!
I 2000 tok Environment Canada, som har ansvar for værvarsling, i tillegg til flere andre nasjonale miljøoppgaver, initiativ til å få utviklet en ny internasjonal standard, en indeks for vind avkjøling, basert på nyere relevant forskning. Teoretiske beregninger og uttesting førte til at Kanada (og USA) i 2001 tok i bruk denne nye indeksen.
Tabellen nedenfor viser hvordan indeksen varierer med den observerte temperaturen (i 2 meters høyde over bakken) og den observerte vindstyrken (i 10 meters høyde over bakken).
Vindstyrke i Beaufort | Luft-temp. | 5 | 0 | -5 | -10 | -15 | -20 | -25 | -30 | -35 | -40 | -45 | -50 | |||||||||||
meter/sek. | Indeks | |||||||||||||||||||||||
Svak vind | 1,5 | 4 | -2 | -7 | -13 | -19 | -24 | -30 | -36 | -41 | -47 | -53 | -58 | |||||||||||
3 | 3 | -3 | -9 | -15 | -21 | -27 | -33 | -39 | -45 | -51 | -57 | -63 | ||||||||||||
Lett bris | 4,5 | 2 | -4 | -11 | -17 | -23 | -29 | -35 | -41 | -48 | -54 | -60 | -66 | |||||||||||
6 | 1 | -5 | -12 | -18 | -24 | -31 | -37 | -43 | -49 | -56 | -62 | -68 | ||||||||||||
Laber bris | 7,5 | 1 | -6 | -12 | -19 | -25 | -32 | -38 | -45 | -51 | -57 | -64 | -70 | |||||||||||
9 | 0 | -7 | -13 | -20 | -26 | -33 | -39 | -46 | -52 | -59 | -65 | -72 | ||||||||||||
Frisk bris | 10,5 | 0 | -7 | -14 | -20 | -27 | -33 | -40 | -47 | -53 | -60 | -66 | -73 | |||||||||||
Liten kuling | 12 | -1 | -7 | -14 | -21 | -27 | -34 | -41 | -48 | -54 | -61 | -68 | -74 | |||||||||||
13,5 | -1 | -8 | -15 | -21 | -28 | -35 | -42 | -48 | -55 | -62 | -69 | -75 | ||||||||||||
Stiv kuling | 15 | -1 | -8 | -15 | -22 | -29 | -35 | -42 | -49 | -56 | -63 | -70 | -76 | |||||||||||
16,5 | -2 | -9 | -15 | -22 | -29 | -36 | -43 | -50 | -57 | -63 | -70 | -77 | ||||||||||||
Sterk kuling | 18 | -2 | -9 | -16 | -23 | -30 | -37 | -43 | -50 | -57 | -64 | -7119,5 | -2 | -9 | -16 | -23 | -30 | -37 | -44 | -51 | -58 | -65 | -72 | -79 |
21 | -2 | -9 | -16 | -23 | -30 | -37 | -44 | -51 | -59 | -66 | -73 | -80 | ||||||||||||
Liten storm | 22,5 | -3 | -10 | -17 | -24 | -31 | -38 | -45 | -52 | -59 | -66 | -73 | -80 | |||||||||||
24 | -3 | -10 | -17 | -24 | -31 | -38 | -45 | -52 | -60 | -67 | -74 | -81 |
Fare for forfrysninger kan forekomme allerede fra en indeks på -25
Fare for forfrysning er mulig etter 10 minutter ved en indeks på -35 (ved varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. Kortere tid dersom huden er kald fra starten).
Fare for forfrysning kan forekomme mindre enn 2 minutter ved -60 (ved varm hud som plutselig blir eksponert for kulden. Kortere tid dersom huden er kald fra starten).
Formelen for beregning av vind avkjølings indeksen W ser slik ut:
W = 13,12 + 0,6215*T – 11,37*V0,16 + 0,3965*T*V0,16.
T = temperaturen i oC, målt i 2 meters høyde.
V= vindhastigheten i km/time, målt i 10 meters høyde.
Disse to verdiene inngår i en standard meteorologisk observasjon.
Undersøk vind avkjølings faktoren før du går ut om vinteren! En titt bare på termometeret er ikke nok hvis det blåser. Vær sikker på at du er godt påkledd. Selv en høy indeks kan være farlig hvis utendørs oppholdet varer lenge. Husk at rask bevegelse f.eks. bruk av snøscooter eller utforkjøring på ski i stille luft har samme effekt som om du står stille og det blåser.
indeks (se tabell) | Fare- grad | Virkning på kroppen | Gode råd |
0 til -10 | liten | - svakt ubehag | kle deg varmt med tanke på utendørs temperaturen |
-10 til -25 | moderat | - ubehagelig - bar hud føles kald - fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse | - kle deg varmt. Det er viktig med vindtette ytterplagg - husk hodeplagg, skjerf og votter - vær i bevegelse |
-25 til -45 | stor | - fare for forfrysninger - pass på fingre og tær, ansikt (spesielt nese og ører for følelsesløshet og hvitfarge) - fare for hypotermi ved lengre opphold uten passende beskyttelse | - kle deg varmt, helst flere lag med vindtette ytterplagg - dekk all bar hud, særlig ansikt og hender - ha på hodeplagg, votter, skjerf. Finlandshette som dekker mye av ansiktet er en lur oppfinnelse - unngå bar hud mot vinden - vær i bevegelse |
-45 til -59 | ekstrem | - bar hud kan fryse i løpet av minutter - kontroller ofte ansikt og ekstremiteter for følelsesløshet og hvitfarge (forfrysning) - stor fare for hypotermi ved lengre opphold utendørs | - vær forsiktig! Kle deg meget varmt, flere lag med vindtett plagg ytterst - dekk all bar hud med passende klesplagg, særlig ansikt og hender - Bergens utendørs aktiviteter til korte perioder - vær forberedt på å begrense eller avlyse utendørs aktiviteter - vær i bevegelse hele tiden |
-60 og kaldere | ekstrem | - utendørs forholdene er livsfarlige - bar hud kan fryse på mindre enn to minutter | - Hold deg innendørs |
Hypotermi = unormal lav kroppstemperatur
Temperatur | -15 | -20 | -25 | -30 | -35 | -40 | -45 | -50 |
Vind m/s | ||||||||
2,5 m/s | * | * | 22 | 15 | 11 | 8 | 7 | 6 |
5 m/s | * | * | 14 | 10 | 7 | 6 | 5 | 4 |
7,5 m/s | * | 18 | 11 | 8 | 6 | 4 | 4 | 3 |
10 m/s | 42 | 14 | 9 | 6 | 5 | 4 | 3 | 2 |
12,5 m/s | 27 | 12 | 8 | 5 | 4 | 3 | 2 | 2 |
15 m/s | 22 | 10 | 7 | 5 | 3 | 3 | 2 | 2 |
17,5 m/s | 18 | 9 | 6 | 4 | 3 | 2 | 2 | 2 |
20 m/s | 16 | 8 | 5 | 4 | 3 | 2 | 2 | 1 |
* = usannsynlig med forfrysninger
Utetemperatur oppgitt i grader Celsius
Temperaturskalaen er oppkalt etter Anders Celsius, som levde fra 1701 til 1744. Han var svensk astronom, geodet, geofysiker og professor i astronomi i Uppsala. Temperaturskalaen er fiksert på 0° og 100° for henholdsvis isens smeltepunkt og vannets kokepunkt, ved normale lufttrykk.
En temperaturmåling skal foretas ca. 2 meter over bakken på et sted som har skygge hele dagen. Samtidig som det skal være tilstrekkelig luftgjennomstrømning, skal måleren være skjermet for reflekser som kan gi strålingsvarme. Underlaget kan være gress. Det skal ikke være stein eller asfalt. Dette er nok årsaken til at temperaturmåleren mange har hjemme på husveggen viser mer enn de offisielle målingene på meteorologens værkart.
Hva er en sommerdag?
En «sommerdag» er en dag hvor maksimumstemperaturen høyere 25 ºC. Dette er en internasjonal definisjon. I Norge brukes også betegnelsen «nordiske sommerdager» når maksimumstemperaturen høyere 20 ºC.
Hva menes med en tropenatt?
En «tropenatt» er når natten ikke har hatt lavere minimumstemperatur enn 20 ºC. Tropenetter forekommer vanligvis langs kysten i den varme årstiden når havvannet er sterkt oppvarmet.
Hva menes med en tropedag?
På en «tropedag» har maksimumstemperaturen vært 30 ºC eller mer.
Hva menes med sommer?
«Sommer» i klimatologisk sammenheng er den tiden av året da den normale døgnmiddel temperaturen er høyere enn 10 ºC. I Vardø har den varmeste måneden (juli) en normal middeltemperatur på 9.2 ºC. Klimatologisk sett har derfor Vardø ingen sommer. År om annet kan kan det allikevel inntreffe en del sommerdager i løpet av den lyse årstiden. I Oslo varer f.eks. sommeren 129 døgn og i Tromsø 69 døgn.
Hva menes med vinter?
«Vinter» i klimatologisk sammenheng har vi på den tiden av året når den normale døgnmiddel temperaturen er lavere enn 0 ºC. I Stavanger har den kaldeste måneden (februar) en normal middeltemperatur på 1.1 ºC. Klimatologisk sett har derfor Stavanger ingen vinter. Av og til vil det allikevel være dager og perioder med temperaturer godt under 0 ºC. I Oslo varer vinteren 119 døgn og i Tromsø 160 døgn.
Hva menes med vår?
«Vår» er den tiden av året når den normale døgnmiddel temperaturen er høyere enn 0 ºC og lavere enn 10 ºC. Våren varer f.eks. 57 døgn i Oslo og 70 døgn i Tromsø. I Vardø går en lang vår over i en lang høst uten noen sommer i mellom. I Stavanger går en lang høst over i en lang vår uten noen vinter i mellom.
Hva menes med høst?
«Høst» er den tiden av året når den normale døgnmiddel temperaturen er mindre enn 10 ºC og høyere enn 0 ºC. Høsten varer f.eks. 60 døgn i Oslo og 66 døgn i Tromsø. I Vardø går en lang vår over i en lang høst uten noen sommer i mellom og i Stavanger går en lang høst over i en lang vår.
Regn er vanndråper som faller ned på bakken. Regn dannes ved at noen av skyenes vanndråper vokser slik at de oppnår en betydelig fallhastighet. På våre bredder foregår dette i regelen i luftlag hvor temperaturen er –5 til –20 grader Celsius, og hvor skyene inneholder både underkjølte vanndråper og iskrystaller. Iskrystallene vil da vokse på vanndråpenes bekostning og falle ned som snøpartikler. Er det varmegrader på bakken, smelter de på veien og når bakken som regn.
Yr er definisjonen på dråpenes med diameter mindre enn 0,5 mm, og kan sies å være en mellomting mellom skyer og regn.
Som mål for nedbørmengden brukes tykkelsen av det vannsjikt som ville ha dannet seg om nedbøren i smeltet tilstand var fordelt på en horisontal flate. Regnhøyden angis vanligvis i millimeter (mm).
1 millimeter regn tilsvarer 1 liter vann over et areal på 1 kvadratmeter.
Varmeindeks bruker temperaturen og relativ fuktighet for å bestemme hvor varm lufta egentlig føles. Når fuktigheten er lav vil temperaturen, slik vi føler den, være lavere enn lufttemperaturen, grunnet at fuktigheten fordamper så fort at den kjøler ned kroppen. Men når fuktigheten er høy (luften er mettet av fuktighet) vil temperaturen føles høyere enn den virkelige lufttemperaturen, fordi fuktigheten fordamper saktere.
Notat: Vantage pro måler bare varme indeksen når lufttemperaturen er over 14 grader. Fordi den er ubetydelig ved lavere temperaturer. (Varmeindeks = lufttemperaturen). Varmeindeks blir ikke kalkulert over 52 grader.
Fuktighet i seg selv referer bare til mengde vannpartikler i luft. Mengden vannpartikler i lufta varierer på temperatur og trykk. Relativ fuktighet nedbøren med disse faktorene og gir en fuktighets avlesning som er basert på mengde fuktighet i lufta som en prosent av det lufta kan holde av fuktighet. Det er viktig å vite at relativ fuktighet forandres med temperaturen, trykk og vannpartikkel innhold. En enhet med luft som har kapasitet på 10g vannfuktighet, og inneholder 4g, vil ha en relativ fuktighet på 40 %. Å legge til 2g mer vannpartikler (til en total av 6g) vil forandre fuktigheten til 60 %. Om samme enhet med luft blir varmet opp til den har en kapasitet på 20g vannpartikler, vil den relative fuktigheten falle til 30 % selv om fuktighets mengden ikke forandres. Relativ fuktighet er en viktig faktor når man skal fastsette mengden fordampning fra planter og våte overflater siden varm luft med lav fuktighet har større kapasitet for ekstra vannpartikler.
Dugg nivå er den temperaturen luften må være nedkjølt til for at fuktighet skal bli 100 %, under forutsetning at faktisk fuktigheten ikke endres. Dugg nivået er en viktig måleenhet brukt for å forutsi utviklingen av dugg, frost og tåke. Om dugg nivået og temperaturen er noenlunde likt sent på ettermiddagen når luften begynner å bli kaldere, er det meget stor sjanse for tåke i løpet av natten. Dugg nivå er også en god indikator for luftas virkelige fuktighets nivå, i motsetning til relativ fuktighet som tar med luftas temperatur. Høyt dugg nivå indikerer høyt fuktighets innhold, lavt dugg nivå indikerer lavt fuktighets innhold. I tillegg er det stor sjanse for nedbør og torden ved høyt dugg nivå. Du kan til og med bruke dugg nivået til å forutse minimum temp. gjennom n atten. Om det ikke kommer noen forandringer i været om natten og ettermiddagens relative fuktighet er 50 % gir ettermiddagens dugg nivå deg en ide om hva minimums temperatur gjennom natten kommer til og bli, siden lufta mest sannsynlig ikke faller under dugg nivået om natten.
Vekten til lufta som utgjør atmosfæren utgjør et trykk på jordas overflate. Dette trykker et kjent som atmosfærisk trykk. Generelt, mye luft over et område utgjør mer atmosfærisk trykk. Dette, i sin tur, betyr at atmosfærisk trykk forandres med din beliggenhet over havet. For eksempel er det mer atmosfærisk trykk ved havet enn i fjellene. Høyt trykk betyr oftest fint vær, lavt trykk betyr dårlig vær.